Rettshjelpsfondet
Hjem Om oss Støtt oss Nyheter Kontakt oss

Hva er Rettshjelpsfondet?

Pasienter har mange utfordringer i systemet, både med å bli trodd, å få aksept av sykdommen eller skaden sin og å vinne fram mot stadige innstramminger og praksisendringer. Ikke sjelden må man til Trygderetten eller domstolene for å vinne en sak mot NAV eller Pasientskadenemnda. Advokater melder om at NAV gjennom de siste 10-15 årene har tatt mindre og mindre hensyn til å treffe riktige vedtak, og at fokuset heller ligger på å produsere mange vedtak og å stramme inn praksis. Kampen mot NAV er blitt tyngre og mer ressurskrevende, og NAV har et større fokus på å gi avslag så ofte som mulig.

Det er mange aktuelle problemstillinger som kan avklares i høyere instanser, og som derved kan bidra til at praksis endres til fordel for flere enn den pasienten det gjelder. Slike prinsipielle spørsmål kan gjelde ung ufør-tillegg for ME-pasienter, uføretrygd for fibromyalgipasienter, yrkesskadedekning for PTSD-pasienter og godkjenning av vaksineskader som pasientskade – for å nevne noe. Her går debatter i medisinsk forskning parallelt med både debatter og misforståelser i forvaltningen og domstolene.

Altfor ofte blir manglende medisinsk kunnskap i forvaltningen en årsak til at reell sykdom ikke gir reelle rettigheter, men dette kan også skyldes juridiske feil i koblingen mellom rettsregler og medisinske fakta. Den juridiske arenaen trenger ikke bare medisinsk konsensus, men også avklaringer av hvilke juridiske prinsipper som skal gjelde for å behandle bestemte kravtyper for en gitt pasientgruppe. Nøkkelen til endring av systemet ligger derfor ikke bare i forskningen, men også i rettssalen.

Utviklingen har sakte men sikkert gått i retning av at stadig flere – og nå de aller fleste – står uten mulighet til å ta økonomisk risiko i en sak mot NAV eller Pasientskadenemnda. Ordningen for fri rettshjelp er stadig blitt dårligere, både ved at inntektsgrensen ikke er oppjustert på mange år, slik at flere faller utenfor ordningen, og ved at stadig flere kvalifiserte advokater vegrer seg mot å arbeide for de underregulerte timesatsene som gjelder. Hvis man skal betale for advokathjelp, innebærer det en risiko for at den økonomiske situasjonen bare blir verre dersom saken tapes.

NAV har gjennom de siste 2-3 årene også strammet inn sin praksis for å dekke sakskostnader hvis man vinner. Trygderetten har lenge hatt en streng praksis for hvor mange timer som dekkes. Både i trygdesaker og pasientskadesaker har domstolene tilkjent staten store beløp i sakskostnader fra pasienten hvis vedkommende har tapt saken, men har også begrenset dekningen av pasientens advokatutgifter hvis vedkommende har vunnet. Begge deler innebærer en stor økonomisk risiko for pasienter som har behov for en rettslig avklaring.

Rettshjelpsfondet er etablert for å gjøre det mulig for pasienter å ta opp kampen for egne rettigheter. Dette skjer ved at pasienten får en garanti for hele risikoen med saken. Gjennom dette vil dommer og kjennelser i enkeltsaker kunne føre til at praksis endres til fordel for mange andre pasienter. Ditt bidrag til Rettshjelpsfondet vil derfor ikke bare være en gave til dem som får finansiering til en sak på denne måten, men et bidrag til at et system som altfor sjelden er på pasientenes side, kan endres ovenfra.

Rettssaker kan koste flere hundre tusen kroner hvis de tapes. For at fondet skal kunne gi reelle garantier i mer enn et fåtall saker, må vi ha et romslig innsamlingsmål. Ambisjonen er derfor å samle inn kr 3.500.000,- som et startfond, og fondets styre vil løpende vurdere behovet for ytterligere finansiering. Målet er å være en solid og langsiktig støttespiller for pasientene og deres organisasjoner, med evne til å opprettholde innsats over tid og få til reelle endringer av systemet.

Hvem står bak Rettshjelpsfondet?

Rettshjelpsfondet er opprettet av Victor Håland, som blant annet er kjent for sitt engasjement for andre ME-syke. Håland har tidligere samlet underskrifter mot en studie av ME basert på den kontroversielle metoden Lightning Process (LP), og han har samlet inn penger på Spleis for å finansiere en omfattende juridisk rapport om ung ufør-rettigheter for ME-syke.

ME-foreldrene og Norges Fibromyalgi Forbund er blant pasientorganisasjonene som har et samarbeid med stiftelsen.

Foruten Håland selv, består stiftelsens styre av advokat Olav Lægreid (styreleder) og Hans Christian Smith (styremedlem). Varamedlem til styret er Tonje Lovang, som for tiden også er leder for organisasjonen ME-foreldrene. Det er stiftelsens årsmøte som velger styret. Årsmøtet består av representanter fra de pasientforeningene som har sluttet seg til stiftelsens arbeid, og som derved får stemmerett på årsmøtet.

Hvordan brukes pengene?

Midlene som samles inn til Rettshjelpsfondet, brukes til å gi tilskudd til aktuelle saker etter beslutning fra styret. Alle advokater kan søke om garanti eller tilskudd på vegne av egen klient. Styret prioriterer søknadene etter flere kriterier, herunder sakens prinsipielle karakter og muligheten for at en dom i partens favør vil hjelpe mange andre pasienter. Det er viktig for fondet at sakene føres av advokater som kan levere høyeste kvalitet på sin faglige bistand, og søknader blir derfor også vurdert ut fra den faglige holdbarheten av grunnlaget for søksmål og advokatens kvalifikasjoner til å føre saken.